BLOG

  • Elfrid







Tror ikke disse bildene trenger en lang forklarende tekst. Forrige helg i Kitzbühel var en drøm! Du forstår sikkert at jeg ikke hadde særlig lyst til å dra hjem. Barna mine ble bedt om å ta med ski i barnehagen idag. De skal ha vintersportsdag. Og vet du hva, jeg ble rett og slett litt misunnelig! Voksenlivet kan være tøft til tider. 35-åringer vil også være ute å leke i snøen. Skjønner du hva jeg mener? Av ren nysgjerrighet, sjekket jeg mailstatistikken min på jobb. De siste 18 månedene har jeg mottatt 8595 mailer, deltatt i 11770 samtaler, og sendt 5805 mailer selv. 5805 sendte mailer. Og i mellomtiden var Alpene der. Skjønner du hva jeg mener? Søsknene mine ler nok av meg om de leser dette. Jeg er nemlig ikke kjent for å være det galeste friluftsmennesket i familien. Men selv om jeg trives i byen, så føler jeg meg likevel alltid hjemme på fjellet. Jeg vokste jo nærmest opp på ett. Hva er det man sier "Du kan ta jenta ut av fjellet, men du kan ikke ta fjellet ut av jenta?" Hvorfor ikke la 2019 være året der vi alle kommer oss ut litt mer? Xx Elfrid

  • Elfrid


Bursdagen min nærmer seg. Det er i og for seg ikke helt det samme etter fylte 30. Iallefall ikke for meg. Iallefall ikke for kvinner? Mulig jeg tar feil, men er det ikke slik at menn er litt mer avslappet til å bli eldre enn det vi kvinner er? For et par år siden erklærte mannen min at mens han er som en god barolovin, og bare blir bedre med årene, er jeg mer som en prosecco som er i ferd med å bli til eddik (Au da!) Han sa det som en spøk så klart, men som spøker flest, hadde også denne en grad av sannhet i seg. Jeg skal ærlig innrømme at jeg til tider har vært sliten etter at barna kom. Det er ikke alltid bare bare å skulle sjonglere små barn med to krevende jobber. Jeg kan bli litt humørsyk av å sove for lite, og gudene vet at det har vært mange søvnløse netter de siste fem årene. (Hvor mange småbarnsforeldre kjenner seg igjen?) Nå mener jeg ikke å klage, for jeg er veldig takknemlig for alt jeg har. Men det var definitivt enklere å være som en sprudlende Prosecco som student i begynnelsen av 20-årene. En hektisk hverdag til tross. Jeg er ikke interessert i å ende opp som en sur og bitter eddik etterhvert som årene går! Derfor har jeg en hemmelig medisin. En "anti-eddik vidunderkur" om du vil. Ingen merkelige ingredienser, ingen venteliste hos en eller annen spesialist. Jeg pakker rett og slett bare kofferten og tar meg en tur til Italia! Det fungerer hver gang. Omringet av vakker natur og kunst på så godt som hvert gatehjørne, er det nærmest umulig å kjenne seg stresset. I Italia får jeg alltid den der godfølelsen. Det er noe i lufta der nede. I menneskene, maten, vinen, maleriene, skulpturene.. For ikke å nevne alle de historiske bygningene og de magiske fortellingene fra fortiden som de skjuler... Plutselig er det så enkelt å være helt tilstede i øyeblikkene. Til familiens store frustrasjon, fotograferer jeg de samme smugene, de samme oransje og rosa husene om og om igjen. Datteren min sier hele tiden "Slutt å ta bilder, mamma!", men jeg får ikke nok. Det er som om jeg må fange hvert eneste øyeblikk og ta det med meg hjem igjen. Kjøleskapet vårt er fullt av bilder fra Italia, og jeg liker å se på dem på morgenen mens jeg drikker kaffekoppen min. Når du ser bildene mine, ser du sikkert bare et fint landskap eller en eller annen gate, og det er ikke så veldig spesielt. Men når jeg ser bildene selv, tar det meg rett tilbake til den dagen jeg tok dem. Jeg husker følelsen jeg hadde den dagen, smaken på maten vi spiste, den avslappede atmosfæren og hvor glade vi alle var. Minner. Er det ikke til syvende og sist det fotografiet handler om? Så ja, Italia er definitivt min kur mot det meste, og med mannen min drar jeg dit så ofte jeg kan. Som regel tar vi barna med og hilser på familien hans. Det er selvsagt veldig fint. Men for bursdagen min har vi startet en ny tradisjon, der vi drar et sted alene. Bare oss to. Den helga har vi ingen andre planer enn å spise og sove. To fulle dager av il dolce far niente, "kunsten å gjøre ingenting", som italienere er så gode på. Denne helga har raskt blitt en av mine favoritthelger i hele året, og plutselig så gleder jeg meg til bursdagen min igjen! De to siste årene har vi vært i Firenze og Roma. Denne gangen falt valget på Lange-distriktet i Piemonte, ettersom vi gjerne ville se hvordan det er der om vinteren. Og vi var ikke skuffet. Gamle middelalderbyer på snødekte åser med Alpene i bakgrunnen var et aldri så lite kunstverk i seg selv. Piemonte er bare så fint! Her er noen bilder fra helga. Ha en fortreffelig vinterkveld, hvor en du er! Xx Elfrid















(Bildene i dette innlegget er fra småbyene Montforte d'Alba, Barolo, Barbaresco, Alba og Neive)

  • Elfrid


Nytt år, ny kaffekopp, nye blyanter og ny akvarellmaling. Jeg kjente det liksom på meg da jeg åpnet julegavene: "Oj da, nå kommer jeg til å starte å blogge igjen!" Og sånn ble det gitt! Men dere, jeg har jo brukt å skrive om kunstutstillinger, museer, gallerier og kunsthistorie og sånt.. Og alt det var gøy, men sannheten er at den siste tiden så har jeg hatt veldig lite tid og overskudd til kunstutstillinger, museer, gallerier og kunsthistorie og sånt. Jeg sier ikke at jeg aldri mer kommer til å skrive om det, men litt mindre enn før, ettersom slike innlegg forutsetter at man faktisk drar og ser en utstilling eller to. Og akkurat nå er jeg ikke så mye ute på vift egentlig. Det går rett og slett mest i rolige helger og kvelder hjemme med noen tegneblyanter og litt maling på bordet. Det var jo også sånn interessen for kunst startet hos meg. Jeg var en av de få barna som aldri sluttet å tegne. Nå skal det understrekes at jeg ikke er noen stor kunstner altså, men ettersom det er dette jeg bedriver tiden min med om dagen, så er det naturlig å dele mer av det på bloggen fremover.

Jeg fikk disse blyantene av en venn, og hun sa at hun tenkte på meg da hun så dem: "Writing out loud" - det er jo det du driver med, sa hun. Jo, jeg kan vel kanskje være litt uttrykksfull når jeg skriver. Uansett er det god terapi, synes jeg. Det er som om tankene mine gir mening det sekundet jeg ser dem på et papir. Flere som har det slik? Jeg fikk også flere blyanter av henne. Se så fine de er:

Min favoritt er "Good vibes only". (Ja, koppen det står Nerd på var også en gave, men jeg valgte å ikke spørre noe mer om den) Fortsettelse følger! Ha en fin kveld! Xx Elfrid

FOLLOW US ON INSTAGRAM

  • Instagram

@sidehustlers.no

  • Facebook

LIKE US ON FACEBOOK

©2020 Kunstsnakk. All rights reserved.